Iselin Bast

I tiden 1995 - 1997 arbeidet Iselin Bast på Svenner fyr med malerier og tekster.

SVENNER FYR - GLIMT AV  STEMNINGER.

         Våre fyr langs kysten er en betydelig del av vår kultur og nasjonalarv.

Siden 1645 er det bygget 210 fyr i Norge. Disse har alltid vært bemannet. I dag har kun 31 fyr faste fyrvoktere. Teknologiens utvikling fører automatikken inn i driften av fyrene, samtidig som moderne navigering vil være mindre avhengig av de optiske signalene. Denne utviklingen gir fyrvokterne færre oppgaver etterhvert, og de kan med tiden tvinges ut fra fyrstasjonene.

         En nasjonal verneplan for 89 av Norges fyr er utviklet av Riksantikvaren i nært samarbeid med Kystverket. Dette samarbeidet har ført til en omfattende vurdering av fyrstasjonene. De fleste av Norges fyr eies i dag av Staten

 v/ Fiskeridepartementet (Kystdirektoratet). Bare ti prosent eies av museer, kommuner, foreninger eller private personer. Kystdirektoratet under departementet er innstilt på en fortsatt forvaltning av fyrene der Staten er eier. I tillegg bør det utarbeides en egen forvaltningsplan i samarbeid med Kultur- og Miljøverndepartementet. På bakgrunn av en slik plan, kan forsvarlige virksomhets-, tids- og kostnadsrammer utarbeides. Det vil si at Kystverket årlig vil motta øremerkede statlige midler til driften av fyrene. Fast bemanning ved fyrene er den beste form for godt vedlikehold og aktivt kulturminnevern av disse nasjonale klenodier, mener Kystdirektør Øyvind Gustavsen."- Selv om moderne teknologi i dag kan overta de fleste oppgaver i navigasjonssammenheng, så har det sin egenverdi å ha levende mennesker og øyne rettet mot havet fra de ytterste skjær. Viser det seg å være sammenfallende samfunnsinteresser i å ha en del fyr bemannet, så vil jeg gjerne bidra til det!"  Vern gjennom bruk viser seg å være et klokt prinsipp i dagens vernearbeid. Slikt vern er svært kostbart, men til gjengjeld meget lønnsomt når det dreier seg om vern av kulturminner - stemningsskatter.

         Svenner fyrstasjon er en av de stasjonene som er foreslått fredet etter lov om kulturminner nr.50, § 15 og muligens også etter § 19.  Svenner kystfyr eies av Staten v/Kystverket, mens øygruppen Svenner eies av Forsvarsdepartementet.

         - Svenner fyr var opprinnelig et stentårn som ble tent første gang senhøstes 1874. I tillegg var der en fyrvokterbolig bygget i granitt og tilhugget ved Slaveriet på Akershus i 1873. Sommeren 1900 ble stentårnet revet, og etter kort tid, 2mnd, ble det gjenreist et støpejernstårn samme sted.

         - Etterhånden kom det nye boliger, uthus og naust til. Enkelte elementer i den gamle bebyggelsen er naturlig falt bort (smie, brønner).

side 1

         - Fyret hadde inntil 1931 en kanon til tåkesignalisering. Denne ble skiftet ut med et diafon tåkesignalapparat. Den gamle kanonen befinner seg i dag på Norsk Sjøfartsmuseum. Diafonen ble tatt ut av drift, tidlig i 1980 årene, og Svenner har siden den gang vært uten tåkesignal.

           - Alle takene på bolighusene var inntil nylig tekket med skifer. Takene på uthusene var belagt med teglsten.

         - Tårnet i rødmalt støpejern med sitt originale franske Fresnel linseapparat og stenhuset skiller seg ut som spesielt interessante enkeltelementer ved selve fyrstasjonen. Ellers består området også av en stor og variert bebyggelse i en vakker og delvis beskyttet beliggenhet i det kuperte og ville landskapet. Svenner fyrstasjon har alltid vært bemannet og er i god stand.

         Kulturminne- og miljøvern er vern om stemninger. I det Svenner faller inn under Riksantikvarens forslag om fredning av fyr, blir et av hovedformålene å bevare stemningen på Svenner. Derfor er det av grunnleggende betydning å kjenne til denne atmosfæren ute i havgapet.

         - Hva kan dette miljø forsone seg med av kommende tiltak forårsaket av omleggingen av fyrvokterens oppgaver?

         - Hvilke forandringer tåler det lille, sårbare, men uhyre verdifulle samfunnet?

         Folket ved fyret er et mannssamfunn der generell nøysomhet og frihet under ansvar hersker i et landskap omgitt av naturens skiftende temperament. Stedet er fyrfolkets hjem og arbeidsplass. Med dette forstås at all fremtidig virksomhet ved fyret må skje i ærbødighet og respekt for fyrvokterne og deres tilværelse.

         Foruten fyrstasjonen er hele øygruppen Svenner et meget interessant landskap i flere henseende;

         - På den store bergknausen like nordøst for fyrtårnet finnes sår i svaberget med jernrester fra et tidligere optisk signal. Dette stammer fra tiden før det første stentårnet ble bygget (1874). Der kan det ha vært en form for kullfyrt fyr. Trolig en jernkjele eller et slags vippefyr. En solid vei som fører fra stranden og opp til toppen, vitner om at frakt av det nødvendige brenselet fordret en bred og uslitelig adkomstvei i all slags vær.

         -I kløften rett nord nordvest for den nevnte stenveien, ligger ruinene av grunnmuren etter et tømmerhus sannsynligvis oppført omkring 1700-1800 århundre. Huset ble i første halvdel av det 18. århundre demontert og brakt inn til Stavern. Dette, Kommandørkaptein Billes hus øverst i Fjerdingen, er meget godt bevart. Den forlatte og gjengrodde haven ute på Svenner, bærer fremdeles preg av kultiveringen fra tiden da eiendommen var bebodd. En mengde viltvoksende solbærbusker gir fremdeles rikelig med frukt hver sommer.

side  2

                    Geologisk sett er Svenner en svært spennende øygruppe. Den ligger i det begrensede området, mellom Nevlunghamn og Tønsberg Tønne, der larvikitten ligger eksponert i et ubeskyttet havområde. Disse øyene er spesielt rike i form og overflate med spor av skuringsstriper, brudd av blokker, jettegryter o.l. Svaberget har karakter både av isens press, bevegelse og tyngde samt fra havets krefter.

         - Plantelivet er spesielt kuriøst på Svenner. Der finnes forekomster av arter man hittil ikke har funnet andre steder. Samtidig vokser et enormt, gammelt tre (geitvedtre?) der kronen danner et hvelv som når helt ned til morenegrunnen som treet vokser i.

           Svenner er full av særegenheter og skatter. Ved forekomstene og på stedene de befinner seg finnes i dag hverken skilt eller oppmerkinger. Der ute kan man vandre observerende og undrende i landskapet for stadig å finne spor fra tidligere tider og samtidig svar på sine egne livsspørsmål. At andre allerede har oppdaget både grunnmursruiner og sett de vakreste former i svaberget forringer ikke spenningen på veien frem til det eventyrlige stedet eller skattens egen verdi. Øygruppen innvier deg i det gåtefulle.

         Det er ønskelig at Svenner med fyrstasjonen og de tilhørende elementer forblir en naturlig og levende del av samtiden, slik at ettertiden øver respekt for fortiden.

         Det statseide fyret i forsvarets landskap er et monument som uttrykker både virksomhet og poesi. I praksis vil dette etterhvert forandre seg. Likevel er det mulig å bevare dette monumentets opprinnelige betydning. Fyrfolkets arbeid som voktere, veivisere, hjelpere, opplysningsfolk og forsvarere ivaretar fyrets, menneskets og samfunnets kvaliteter. Omsatt i praksis innebærer dette bl.a.;

          - Det vil forekomme en utvidet håndverksvirksomhet ved fyrstasjonen. Dette er følgende av den omfattende restaurering og det evige vedlikehold som alltid vil bli påkrevet i fyrstasjonens værharde klima.

         - Ellers kan fyrvokterne få ansvaret for overvåkning av kystfarvann, varsling om forurensning, meteorologiske observasjoner, oppsyn og vedlikehold av naturvernområde o.l.

         - Videre kan fyrvokterne være behjelpelige ved forespørsler om fyret og de tilhørende områder. Fyret kan utstyres med vitenskapelig, historisk og kulturell litteratur i tillegg til en del egnede tidsskrift. Fyrvokterne kan virke som en slags loser i denne interessante litteratursamlingen.

         side 3

Dagens naturvitenskapelige syn har i flere århundre vært dominerende når det gjelder vurderinger og bruk av naturen. I dette filosofiske helhetssyn på tilværelsen er grunnoverbevisningen at naturens sansbare fenomen bare kan oppfattes og forklares ut fra utenforliggende begivenheter. Dermed får hverken landskapet i seg selv, eller skattene i det ingen verdi før de blir omsatt av mennesker.  I manglene respekt for enkeltmenneskers opplevelsestalent har folk i næringslivet, organisasjoner med særinteresser og enkelte politikere o.a. utnyttet og dermed skadet landskap og kulturminner. Disse var midlene som ble brukt for å oppnå mål på andre områder. Landskapet og kulturminnene blir skadelidende, men målet blir ofte økonomisk innbringende, bidrar til understøttelse for passende ideologier, eller det blir profilen som politikere kan føle behov for å fremme i egen personlig interesse. Landskapet og kulturminnene oppstår som en ren dekorasjon, eller underholdning. Atmosfæren i området vil således gå tapt. Denne stemningen som inviterer til iakttagelse, undring og kontemplasjon fattiggjøres, til tross for rikdommen den bestod i.

         Tiden er inne til på nytt å utdype innholdet av begerpene; opplevelse, verdi, kultur, miljø og lønnsomhet. Kulturminner og landskap i seg selv vil alltid ha sin egenverdi uansett om de for all tid forblir uoppdaget - eller om de er kilder og metaforer for mennesker som kommer til og opplever dem.

         Svennerarkipelet med det beskjedne fyrfolket har alle muligheter til å beholde sin arv, samtidig som det kan forbli en kilde full av rikdommer for dem som evner å oppdage disse.

         Følgelig håper jeg inderlig at fyrvokterne ved Svenner fyrstasjon i fremtiden vil være forståelsesfulle og imøtekommende overfor mennesker som i sitt virke oppsøker øygruppen.

   Oppdagelsen kan føre til kjærligheten som igjen vil føre til beskyttelsen av skatten du fant.

Utredningen om Svenner fyr er et råd om et fremtidig vern av fyret, dets folk og landskapet omkring. Denne betenkningen vil ivareta respekten for mennesket og naturen. Den aksepterte likegyldighet eller krav om ferdig tilrettelagt opplevelsespakke av typen "Vikingland" vil drepe stemningen på Svenner og forringe stedet for all tid.

         Opplevelser og inntrykk er i dagens samfunn sjelden knyttet til refleksjoner og fordypning.  De forbindes gjerne med underholdning og dekorasjon.

side 4

                            SKJÆRGAARDSØ

1                                                                3

Nu glider Baaden                                                Her var jeg kanske

mod Skjærgaardsøen,                                i Tidens Morgen

en Ø i Havet                                              som hvid Spirea

med grønne Strande,                                 en gang at finde.

Her lever Blomster                                     Jeg kender Duften

for ingens Øjne,                                         igen fra fordum,

de staar saa fremed                                    jeg skælver midt i

og ser mig lande.                                       et gammelt Minde.

2                                                                     4

 Mit Hjærte blir som                                  Mit Øje lukkes,

en Fabelhave                                             en fjærn Erindring

med samme Blomster                                 har lagt mit Hode

som Øen ejer.                                             ned til min Skulder.

De taler sammen                                        Saa tætner Natten

og hvisker sælsomt,                                    ind over Øen,

som Børn de mødes                                   kun Havet buldrer-

og ler og nejer.                                          Nirvanas Bulder.

         Knut Hamsun

KILDER:

NORGES FYR.  Birger Bjørkhaug og Sven Poulsson

VÅR GAMLE KYSTKULTUR.  Svein Molaug

FYR.  FYRHISTORISK ÅRBOK 1995. Randaberg kommune v/ Birger Lindanger

BEVARING OG FREMTIDIG BRUK AV FYRSTASJONER.  Jo van der Eynden

NASJONAL VERNEPLAN FOR FYRSTASJONER. v/ Riksantikvaren

LOV OM KULTURMINNER. v/ Riksantikvaren

FORTIDSVERN  2  1991

KYSTNYTT  1995

SVENNER FYR Fyrvokterne: Rolf Sæther, Johnny Berger Olsen                                                         og Fredrik Jensen

Stormflo